Motorsykkel som hobby

	Vi har en stor lidenskap for motorsykler. Det finnes ikke noe annet som gir slik kjøreglede som opplevelsen av å kjøre motorsykkel. I en bil sitter man bare, men på en motorsykkel får man en helt annen og mer aktiv rolle. Det å holde balansen og manøvrere, å beherske samspillet mellom clutch og gass, lene seg over i svingene, kicket man får av den raske akselerasjonen, og følelsen av naturlovene og motoren som jobber under deg, det herlige brølet fra slip-on potta når man gir gass. Man sitter høyere enn i en "vanlig" bil, og det gir bedre oversikt over trafikkbildet. Og med motorsykkelens lave vekt og evne til å forlytte seg, er man en langt mer dynamisk trafikant. Frihetsfølelsen og kontakten med naturen, i sol eller regn, man er ute og kjenner vinden på kroppen og alle luktene fra omgivelsene.

	May Liss tok lappen da hun var 18 og kjøpte umiddelbart motorsykkel. Det var en sølvgrå Suzuki GSX 400 E. Etter hvert begynte hun på skole igjen for å videreutdanne meg, men da ble det for dyrt å beholde motorsykkelen, og hun måtte ta en ufrivillig pause. Så møtte hun Halvor. Han var ikke særlig interessert i motorsykler, men etter en tid (faktisk tok det henne 6 år!) fikk hun overbevist han om hvor artig det var. Han meldte seg på kurs hos en kjøreskole, og etter den første timen kom han hjem igjen med et glis som varte minst en uke. Han var bitt av basillen. Våren etter, i 1994, kjøpte vi vår første motorsykkel, en blå og hvit Suzuki GR650. På MC-messa det året passet det fint å handle bekledning og hjelmer også, det var en ny og spennende utstyrsjungel.Med sitt uoriginale eksosanlegg låt GR'en flott, og vedlikeholdet var enkelt. Vi dro på langturer med den, til Sverige og Danmark, men den tilbød ærlig talt ikke mye komfort for passasjeren. I 1996 solgte vi den, og kjøpte en 95-modell sølvgrå Yamaha XJ600 Diversion. Den var flott å se på, hadde veldig lav km-stand, utstyrt med Givi rack og vesker, og var komfortabel. Særlig var vi glad for halvkåpen. Motoren var kanskje litt slapp og kjedelig, men den var veldig lettkjørt. Så dukket tanken opp: hvorfor ikke skaffe oss en motorsykkel til?
	Siden Halvor ikke hadde parkeringsplass til bil på jobben, ble det han som stort sett kjørte Yamahaen. May Liss var vel kanskje litt misunnelig. Plutselig en dag fikk han punktering på vei til jobben. Han kom seg til Jeco før dekket var helt flatt, og de skulle fikse det på sparket, han kunne bare rusle litt rundt i butikken så lenge. Da han ringte meg og fortalte hva som hadde skjedd, spurte han forsiktig om vi var rike. Han hadde kommet over en pent brukt 94-modell svart Suzuki GSX750 F mens han gikk og ventet i butikken (sikkert ikke den eneste som har gått i den fella der). Den ble handlet inn og lykken var fullkommen. May Liss syntes det var glimrende, da hun kunne få ha XJ'en helt for seg selv. Etter det skjønte vi at det er helt nødvendig å ha en motorsykkel hver. Det er jo morsommere å kjøre enn å sitte på, og plutselig kunne vi få med oss dobbelt så mye bagasje. Vi hadde mange flotte turer på disse syklene. To år senere fikk Halvor et tilbud på en flott 98-modell svart Yamaha YZF600R Thundercat og ble forelsket igjen. Etter å ha prøvekjørt den, var han i fyr og flamme. Det var ikke stort May Liss kunne si til det, hun kjente den følelsen altfor godt. Denne motorsykkelen var han svært fornøyd med, og han beholdt den i 5 år. Det ble også gjort en del modifikasjoner på den. Det ble satt på varmeholker (takk til Morten M. i NAF MC), en Yoshimura RS-3 karbon slip-on potte, Öhlins bakdemper, Goodridge stålomspunnede bremseslanger, Bagster og Givi Monorack.

	May Liss var fortsatt fornøyd med XJ’en, men ønsket seg noe med litt mer futt i. Sommeren 2000 kjøpte Trond, kameraten til Halvor, en Yamaha FZS600 S Fazer. Og May Liss fikk sjansen til å prøvekjøre den. Herregud, det var en flott sykkel! Motoren var sterk i massevis, sittestillingen passet perfekt, den var skikkelig rask og morsom. Og den kunne i tillegg tilby samme komfort som XJ’en. Da var det hennes tur til å høre om vi var rike. May Liss besøkte Yamaha-shoppen og fikk prøvekjøre en der også, men hun hadde for lengst bestemt seg. Det måtte bli en rødt, svart og sølv. Den er også blitt litt modifisert underveis. Den har fått varmeholker (takk igjen til Morten M. i NAF MC), en Leo Vince oval karbon slip-on potte, en karbon hugger, Bagster og Givi Monorack. Etter hvert installerte vi også Peltor bike-to-bike intercom i motorsyklene, slik at vi kunne snakke sammen underveis. Esa hos Peltor på Lørenskog har gjort en kjempefin jobb med å installere headset i hjelmene vi har hatt underveis, og fortjener ros og anbefalinger.

	I 2002 kjøpte vi en Yamaha DT125 R, for å ha et leketøy, og for å kunne kjøre til jobben om vinteren (t-banen suger!). Den ble litt høy for May Liss, så det var Halvor som endte opp med å kjøre den. Å kjøre på vinterglatte veier og snø var ikke så skremmende likevel, og han hadde masse moro. Dessverre hadde denne motorsykkelen noen elektriske problemer og Halvor kom seg ikke alltid hjem til middag. Det hendte også flere ganger at May Liss måtte låne en tilhenger til bilen og kjøre og hente han. Den sto like mye på verkstedet som den var i drift. Våren etter var butikken grei og tok sykkelen tilbake, og vi fikk pengene igjen. Pengene gikk til nytt kjøkken i stedet. Et ikke helt smertefritt valg. Men vi var enige om at en dag skulle det stå en slik sykkel nr.3 i garasjen vår igjen. Thundercat'en forble i Halvors eie inntil det i 2003 begynte å dukke opp bilder av den nye Fazer 600 i diverse blader og på internett. Han forelsket seg og gjorde noe som han trodde han aldri ville gjøre noen gang; kjøpe en sykkel uten å ha prøvekjørt den først. Da den ble levert tidlig i mars 2004, kjørte han en tur ned til byen, og greide å gå på trynet etter stakkarslige 5-6 kilometer. Det gikk bra med syklisten, men dårlig med sykkelen. Halvor lærte noe om hvor glatte helt nye dekk er, spesielt på kald asfalt full av støv og salt en tidlig vårdag. Også denne motorsykkelen har fått noe ekstrautstyr, kræsj-klosser, Givi Monorack og Bagster (svært praktisk, har vi funnet ut), og Leo Vince slip-on potter.

	På vårparten 2005 kjøpte vi en ny "vintersykkel", denne gangen en blå 93-modell Yamaha XT600E. Den har gått smertefritt, og det har vært moro og spennende å kjøre på vinterføre. Å kjøre på piggdekk har vært en ny og interessant erfaring. Å kjøre rundt på en slik stor en-dunker er jo også artig, så den har ikke blitt parkert fullstendig for sommerhalvåret. Det er noe tiltalende ved tøffingen og vibrasjonene fra en slik motor, og den har nok dreiemoment til at det er skikkelig gøy.

	I 2007 var det MC-messe og May Liss kunne ikke dy seg. Ny MC ble bestilt. Valget falt på en Yamaha FZ6 og ble levert noen dager før påske. Diverse tilleggsustyr i form av ny sal, bagster, motorbeskytter, givirack m.m. måtte hun vente med å få til etter påske. Det har blitt mange fine turer på ny MC denne sesongen. En stor takk til Jeco for super service i forbindelse med kjøpet.

	May Liss er medlem av MC-Budeiene, en motorsykkel klubb kun for jenter, og den største av sitt slag i Norge. Du finner MC-Budeier over hele landet, men vi er hovedsakelig basert i Oslo området. Ønsker du å vite mer? Sjekk ut MC-Budeienes hjemmeside her. May Liss er også, slik som Halvor, medlem av NAF MC Oslo. I tillegg er vi medlemmer av NMCU, Norsk Motorcykkel Union, og oppfordrer alle motorsyklister til å melde seg inn. NMCU ivaretar interessene til norske gatemotorsyklister, slåss for våre rettigheter og gjør en uvurderlig innsats. De blir hørt og vinner frem i mange saker som påvirker oss. Du ønsker å vite mer! Sjekk ut NMCU sin hjemmeside.

	Og forresten, vi får alle våre servicer suverent utført hos Hans-Petter Hjelpdal ved Hjelpis Motor-stall. Vi gir han våre varmeste anbefalinger.